For meg finnes kilden til skapelse og liv - i hvert eneste øyeblikk av min vandring på Jorden.
Jeg kan velge å være fullt tilstede, og få maksimalt ut av hva livet vil tilby meg.
Men ofte er også jeg, opptatt av tanken om "noe annet" enn her og nå; noe som skal skje, noe jeg vil oppnå, noe som kommer......
Hva mister jeg da i øyeblikket, og hvordan kan jeg mestre denne balansen - som nettopp handler om å være skapende og åpent menneske i stunden, og ALLIKEVEL kunne ha fokus som på det som heter planer, mål og forventninger for at ting skal bli helt og gå i boks.
Jeg lander alltid på EN ting. Fullstendig NÆRVÆR. Være tilstede, fullt og helt i dette øyeblikket. Da vil jeg jo sanse dypt, når ting trenges å gjøres NÅ, for at det også skal fungere imorgen. Jeg forstår med hele mitt vesen, at jeg må handle inn mat idag, for turen vi skal på imorgen, eller en gave til bursdagen som vi er invitert til. Og om jeg er fullt oppmerksom, så sanser jeg også NÅR dette må gjøres, og er i FLYT, slik at dette vil falle sammen i gode brikker. OM jeg er oppmerksom, slik at jeg også kan kjenne, når grensen er nådd. Når ikke puslespillet lenger vil gå opp med brikkene, men jeg er langt på overtid med tilgjengelige ressurser for å REKKE ALT. Men da våger jeg å påstå at NÆRVÆRET mitt ikke har vært tilstede, så jeg kunne være våken i mine grenser og mitt NEI. Eller rettere sagt mitt JA. Til meg, til mine, til mitt levende, kjærlige og skapende LIV.
For det er det det handler om for meg; tilstedeværelse og valg. Jeg må faktisk VELGE hele tiden, for å bevare ro, kreativitet og energi. Og for meg, er dette et ansvar jeg tar. Et ansvar som er godt.
Og JA, jeg våger å gjøre valg, og JA jeg våger å VELGE BORT. For er vi ærlige, er det det vi faller tilbake til: VALGENE. Valgene om ikke å bruke tiden på FB, se på tv, velge masse aktiviteter, pusse opp igjen, shoppe de ekstra tingene, si ja til alle invitasjonene osv. For meg handler det om virkelig si STOPP, og si et stort JA - til det som FAKTISK ER VIKTIG. Og det er selve livet her og nå. Det er å kunne se inn i øynene dine og VÆRE DER SAMMEN MED DEG. Det er å gjøre ekstra stas på maten og gi måltidet tid, slik at jeg og vi både kan nyte, oppleve og bli friskere på det vi spiser. Det er å rekke mindre, men mer nært i det jeg faktisk rekker. Være der. Med hele meg. Alle mine sanser og gledelige nytelser. Jeg vil være der! I livet! Mens det er. Og helst vil jeg være der sammen med, i den gode samskapelsen, med menneskene som betyr mye for meg. Og kan JEG VELGE, er det helt enkelt. Ikke GJØR vi så mye. Vi er nære, vi er sanser, nyter og elsker. Nærheten, som den ER. Vi har virkelig glemt denne nærheten, i vårt hektiske samfunn.
Og det er DA! DA! At all min kreativitet, skapelse og kjærlige kontakt får plass. Da kan jeg skape, da kan jeg dele, da kan jeg gi - av alle livsboblene, kunnskapen og nærværet mitt. DA kan du FÅ! Masse.
Men ikke om jeg deler meg i tusen deler, fordi jeg vil strekke over alt og ikke tåler min egen sensitivitet, utilstrekkelighet, slitenhet og mine egne grenser. KUN når jeg er sammen med MEG, så kan jeg være sammen med DEG. DA blir det VI. Og det er nytende deilig!
Så ta deg tid til de små øyeblikkene. Det helt enkle. Og det kreative skapende, som faktisk oppstår - akkurat i pausetidspunktet. Det er gledelig. Og bør deles i mangfold.
Her er inspirasjonen jeg har funnet siste uken - i det nære, i det sanselige, i det skapende, nært kontakt med alt jeg er omgitt av - også rett utenfor stuedøren. Maten, naturen og det estetiske ble den store kilden til kreasjon disse dagene i nærhet. Livet er rikt!
Jeg kan velge å være fullt tilstede, og få maksimalt ut av hva livet vil tilby meg.
Men ofte er også jeg, opptatt av tanken om "noe annet" enn her og nå; noe som skal skje, noe jeg vil oppnå, noe som kommer......
Hva mister jeg da i øyeblikket, og hvordan kan jeg mestre denne balansen - som nettopp handler om å være skapende og åpent menneske i stunden, og ALLIKEVEL kunne ha fokus som på det som heter planer, mål og forventninger for at ting skal bli helt og gå i boks.
Jeg lander alltid på EN ting. Fullstendig NÆRVÆR. Være tilstede, fullt og helt i dette øyeblikket. Da vil jeg jo sanse dypt, når ting trenges å gjøres NÅ, for at det også skal fungere imorgen. Jeg forstår med hele mitt vesen, at jeg må handle inn mat idag, for turen vi skal på imorgen, eller en gave til bursdagen som vi er invitert til. Og om jeg er fullt oppmerksom, så sanser jeg også NÅR dette må gjøres, og er i FLYT, slik at dette vil falle sammen i gode brikker. OM jeg er oppmerksom, slik at jeg også kan kjenne, når grensen er nådd. Når ikke puslespillet lenger vil gå opp med brikkene, men jeg er langt på overtid med tilgjengelige ressurser for å REKKE ALT. Men da våger jeg å påstå at NÆRVÆRET mitt ikke har vært tilstede, så jeg kunne være våken i mine grenser og mitt NEI. Eller rettere sagt mitt JA. Til meg, til mine, til mitt levende, kjærlige og skapende LIV.
For det er det det handler om for meg; tilstedeværelse og valg. Jeg må faktisk VELGE hele tiden, for å bevare ro, kreativitet og energi. Og for meg, er dette et ansvar jeg tar. Et ansvar som er godt.
Og JA, jeg våger å gjøre valg, og JA jeg våger å VELGE BORT. For er vi ærlige, er det det vi faller tilbake til: VALGENE. Valgene om ikke å bruke tiden på FB, se på tv, velge masse aktiviteter, pusse opp igjen, shoppe de ekstra tingene, si ja til alle invitasjonene osv. For meg handler det om virkelig si STOPP, og si et stort JA - til det som FAKTISK ER VIKTIG. Og det er selve livet her og nå. Det er å kunne se inn i øynene dine og VÆRE DER SAMMEN MED DEG. Det er å gjøre ekstra stas på maten og gi måltidet tid, slik at jeg og vi både kan nyte, oppleve og bli friskere på det vi spiser. Det er å rekke mindre, men mer nært i det jeg faktisk rekker. Være der. Med hele meg. Alle mine sanser og gledelige nytelser. Jeg vil være der! I livet! Mens det er. Og helst vil jeg være der sammen med, i den gode samskapelsen, med menneskene som betyr mye for meg. Og kan JEG VELGE, er det helt enkelt. Ikke GJØR vi så mye. Vi er nære, vi er sanser, nyter og elsker. Nærheten, som den ER. Vi har virkelig glemt denne nærheten, i vårt hektiske samfunn.
Og det er DA! DA! At all min kreativitet, skapelse og kjærlige kontakt får plass. Da kan jeg skape, da kan jeg dele, da kan jeg gi - av alle livsboblene, kunnskapen og nærværet mitt. DA kan du FÅ! Masse.
Men ikke om jeg deler meg i tusen deler, fordi jeg vil strekke over alt og ikke tåler min egen sensitivitet, utilstrekkelighet, slitenhet og mine egne grenser. KUN når jeg er sammen med MEG, så kan jeg være sammen med DEG. DA blir det VI. Og det er nytende deilig!
Så ta deg tid til de små øyeblikkene. Det helt enkle. Og det kreative skapende, som faktisk oppstår - akkurat i pausetidspunktet. Det er gledelig. Og bør deles i mangfold.
Her er inspirasjonen jeg har funnet siste uken - i det nære, i det sanselige, i det skapende, nært kontakt med alt jeg er omgitt av - også rett utenfor stuedøren. Maten, naturen og det estetiske ble den store kilden til kreasjon disse dagene i nærhet. Livet er rikt!
RSS Feed