Mykheten, hengivelsen, dansen.....
Så mykt, så lekent, så åpent... Så nært!
Jeg kjenner jeg selv også myknes og åpnes, bare ved å bli invitert inn i nærværet med strået.
Jeg forstår enkelheten, jeg forstår leken, jeg ser dansen..
Hjertet åpnes et hakk til. Og jeg bare ER.
Sammen er vi.
Strået som danser og er mykt,
tærne mine som strekker seg frem for å berøres av stråets dans,
og mitt hjerte som danser med.
Og jeg kjenner jeg bare vil leve enda mer - i nuet - her - sammen med.
Livet er her. I dette øyeblikk. Jeg vil ta vare på det.
Takk.