Overskriften kunne like gjerne begynne slik: Å VÆRE henne - den myke, omfavnende...

Jeg både øver meg, undrer meg og utforsker mye - omkring dette å VÆRE en hel kvinne. 
I alle svingninger, rytmer og sykluser. Det å bære både den sterkeste urkvinne og villkvinne, sammen med det ytterst myke, omfavnende og stille i meg - på en gang - i en kropp, en sjel og i ett sinn.... 
Det virker ikke alltid hverken enkelt eller tydelig for meg, hvordan vi som kvinner skal holde godt om vår mangfoldige og bevegelige natur. 
For det er det vi er. Bevegelige, transformative og full av naturlige sykluser som gir skiftninger. 

Men èn ting, erfarer jeg tydelig for tiden, og det har jeg gjort over noen år nå. 
At evnen til å hvile dypt, i selve nærværet, stillheten og tilstedeværelsen i kraften vår, 
er helt vesentlig, for hvordan neste skritt beveges. 
Om vi alltid er i farta, enten for langt bak eller for langt foran, 
mister vi kontakten med dette dype, inderlige og magiske vi kvinner er bærere av. 

Jeg kaller oss ofte frø- og visdomsbærere. 
Vi er utstyrt fra naturens side, med evnen til å ta imot, verne om og bære frem liv. 
Og denne evnen har vi alltid i oss; uavhengig om det er fysiske barn som tilkommer eller ikke. 
Og denne evnen er en vesentlig egenskap på Moder Jord nå. 
Evnen til å verne om kjærlig og bærekraftig liv. 

Og det begynner hos oss selv. 
Vi må kunne evne å være i dette dype nærværet,
og verne om frøene, kjærligheten og lyset vi bærer på. 

Og det nærværet, livet, begynnelsen starter alltid i det stille, mørke, tomrommet. 
Alt blir til der. Musikken, livet i naturen, livet i menneskebarnet. 
Det starter i den gudommelige gnisten som bare ER. 

Så om vi også, dypt evner å bli der. I dette nærværet.  
I våre daglige stunder, i omfavnelse av det vi dypest sett er til for på Jorda. 
Hvis vi evner å hvile i egen kraft, nærvær, visdom og kjærlighet, 
vil vi være medbringere av mye god balanse for helheten. 

Vi må våge det. Og vi må velge det. Og vi må være det. 
Også det helt stille. Det mottagelige. Det helt vare. Det åpne. 

Veldig ofte er vi mer "på", i vår daglige væren.
Med stadig fokus på hva som trenges der ute, og hva vi kan gi. 

Men vi må begynne her hjemme. I våre egne templer. 
Sammen. 
Støtte hverandre frem, og den kraften vi er bærere av. 
Holde om. Verne om. Og bære frem dette livet. 

Til disse historiene vi virkelig trenger nå. 

La oss lage gode reder vi også, som det nye liv kan få hvile og nære seg frem i. 

Slik at vi står styrket sammen, om det som dypest sett betyr noe for det liv vi lever på Jorden. 

Dere vil høre det i vinden.
Dere vil lese det i høstens blader. 
Dere vil SE det i drømmene, og i nettene som holder dere våkne. 
Det er bare vi som besøker dere, veilederne deres. 
Så dere skal rystes tilbake i Tiden. 
Til tiden, der vi alle møtes, til den vi ER. 
Gled dere, menneskebarn, og frykt ikke på veien. 
Alt vil bli vist, i eget og riktig tempo. 
Alt er klargjort for dere.

JA, overgangene kan virke kraftfulle og kaotiske, 
men de er der kun for å vise dere Hjem. 
Til Den tapte Visdom. Den er nær. Lytt godt. 


Images: Susan Boulet

Du som lytter til dine naturlige sykluser, rytmer og sanser?
Du som løper fritt i skogen, elsker med livet og med de rundt deg?
Du som kaster vilt på hodet, og ler så det runger fra magen?
Du som bare kaster deg ut i livet, uten egentlig å tenke for mye -
på hverken konsekvenser, andres meninger eller hva som er riktig?
Du som er fri, vakker og en villstyring?
Hvor er du kvinne, som våger å være rå, kraftfull og tydelig -
slik at bølgene blir så store - at endring naturlig skapes på Jorden?

HVOR ER DU VILLKVINNE, SOM VET AT DU ER MODER JORD, URKVINNE
OG BÆRER AV DEN DYPE FEMININE VISDOM, SOM VI ALLE TRENGER NÅ? 

KOM HJEM! 

Kom hjem i sansene dine. Kom hjem i villdansen din. 
Kom hjem i Kallet fra ditt Hjerte. 
Kom hjem! Kom hjem! KOM HJEM! 

Og kall inn alle dine medsøstre! Vern om dem!
Og la oss alle vokse, blomstre vilt og dele ut av alt våre kropper vet og kan!
Vi er nemlig så utrolig nært knyttet Moder Jord i våre sykluser og vårt mangfold. 
Så ærer vi oss - så vil balansen igjen gjenoppstå.
​
Og våre partnere, barn og medvandrere vil være oss evig takknemlig -
for at vi tok det steget - hoppet - spranget -
og løp så fort vi kunne : Hjem, Hjem og HJEM - til vår egen villsjel! 


Artist: Susan Boulet

For meg finnes kilden til skapelse og liv - i hvert eneste øyeblikk av min vandring på Jorden. 
Jeg kan velge å være fullt tilstede, og få maksimalt ut av hva livet vil tilby meg. 
Men ofte er også jeg, opptatt av tanken om "noe annet" enn her og nå; noe som skal skje, noe jeg vil oppnå, noe som kommer...... 

Hva mister jeg da i øyeblikket, og hvordan kan jeg mestre denne balansen - som nettopp handler om å være skapende og åpent menneske i stunden, og ALLIKEVEL kunne ha fokus som på det som heter planer, mål og forventninger for at ting skal bli helt og gå i boks. 

Jeg lander alltid på EN ting. Fullstendig NÆRVÆR. Være tilstede, fullt og helt i dette øyeblikket. Da vil jeg jo sanse dypt, når ting trenges å gjøres NÅ, for at det også skal fungere imorgen. Jeg forstår med hele mitt vesen, at jeg må handle inn mat idag, for turen vi skal på imorgen, eller en gave til bursdagen som vi er invitert til. Og om jeg er fullt oppmerksom, så sanser jeg også NÅR dette må gjøres, og er i FLYT, slik at dette vil falle sammen i gode brikker. OM jeg er oppmerksom, slik at jeg også kan kjenne, når grensen er nådd. Når ikke puslespillet lenger vil gå opp med brikkene, men jeg er langt på overtid med tilgjengelige ressurser for å REKKE ALT. Men da våger jeg å påstå at NÆRVÆRET mitt ikke har vært tilstede, så jeg kunne være våken i mine grenser og mitt NEI. Eller rettere sagt mitt JA. Til meg, til mine, til mitt levende, kjærlige og skapende LIV. 

For det er det det handler om for meg; tilstedeværelse og valg. Jeg må faktisk VELGE hele tiden, for å bevare ro, kreativitet og energi. Og for meg, er dette et ansvar jeg tar. Et ansvar som er godt.
Og JA, jeg våger å gjøre valg, og JA jeg våger å VELGE BORT. For er vi ærlige, er det det vi faller tilbake til: VALGENE. Valgene om ikke å bruke tiden på FB, se på tv, velge masse aktiviteter, pusse opp igjen, shoppe de ekstra tingene, si ja til alle invitasjonene osv. For meg handler det om virkelig si STOPP, og si et stort JA - til det som FAKTISK ER VIKTIG. Og det er selve livet her og nå. Det er å kunne se inn i øynene dine og VÆRE DER SAMMEN MED DEG. Det er å gjøre ekstra stas på maten og gi måltidet tid, slik at jeg og vi både kan nyte, oppleve og bli friskere på det vi spiser. Det er å rekke mindre, men mer nært i det jeg faktisk rekker. Være der. Med hele meg. Alle mine sanser og gledelige nytelser. Jeg vil være der! I livet! Mens det er. Og helst vil jeg være der sammen med, i den gode samskapelsen, med menneskene som betyr mye for meg. Og kan JEG VELGE, er det helt enkelt. Ikke GJØR vi så mye. Vi er nære, vi er sanser, nyter og elsker. Nærheten, som den ER. Vi har virkelig glemt denne nærheten, i vårt hektiske samfunn. 

Og det er DA! DA! At all min kreativitet, skapelse og kjærlige kontakt får plass. Da kan jeg skape, da kan jeg dele, da kan jeg gi - av alle livsboblene, kunnskapen og nærværet mitt. DA kan du FÅ! Masse. 

Men ikke om jeg deler meg i tusen deler, fordi jeg vil strekke over alt og ikke tåler min egen sensitivitet, utilstrekkelighet, slitenhet og mine egne grenser. KUN når jeg er sammen med MEG, så kan jeg være sammen med DEG. DA blir det VI. Og det er nytende deilig! 

Så ta deg tid til de små øyeblikkene. Det helt enkle. Og det kreative skapende, som faktisk oppstår - akkurat i pausetidspunktet. Det er gledelig. Og bør deles i mangfold. 

Her er inspirasjonen jeg har funnet siste uken - i det nære, i det sanselige, i det skapende, nært kontakt med alt jeg er omgitt av - også rett utenfor stuedøren. Maten, naturen og det estetiske ble den store kilden til kreasjon disse dagene i nærhet.  Livet er rikt! 

​

Vi snakker ikke om den lenger. Menstruasjonen. Og om vi gjør det, så er det som oftest i negative ordlag. Det er fokus på smerter og alt det plagsomme en menstruasjon kan gi i en kvinnes liv. 

For meg er det helt annerledes. For meg er menstruasjon kraft, nærvær og skapelse. 


Vi kvinner er blitt sjenket den helt guddommelige gave, å få lov til å bringe liv gjennom våre kropper og ut i verden. Menstruasjon er også renselse, og urgammel visdom. 

I ur-samfunnet ble kvinnene ansett som svært nær sin egen hellige kraft, under sin menstruasjonssyklus. Hun fikk sitte for seg selv, og hun kunne dermed åpne for dypere kontakt med kilden  og den hellige kunnskap, slik at hun kunne medbringe denne kraften tilbake til stammen. Ofte var flere kvinner samlet i disse "hyttene", og dyp visdom ble utvekslet. Andre fra stammen kunne også komme med spørsmål til kvinnene, som de fikk sitte med under sin menstruasjon i håp om å få svar fra "åndene". Blodet ble gjennom ulike ritualer gitt tilbake til Moder Jord, i takknemlighet for den kvinnekraften vi hadde blitt gitt, og som takk for gaven til å skape liv. Blod ble også samlet i medisinbeholdere, og brukt blant annet ved sårbehandling. En stor kraft ble ansett å være i en kvinnes menstruerende blod. 

Idag anses "mensen" som noe skittent, ubeleilig, og som det er godt å bli kvitt så fort som mulig. Noe som ofte ender i sterkere og kraftigere menstruasjonsblødninger preget av smerter, humørsvingninger, hormonubalanser, dårlig søvn og slitenhet hos kvinnen. Men slik trenger det ikke være!

Vi kan ta denne kraften og visdommen tilbake igjen! Vi kan ære oss selv, når vi menstruerer. Vi kan lære oss å lytte til rytmene, emosjonene og kroppens ulike sykluser. Vi kan lære om behovet for å gå inn i en mer stille, hvilende og fordypende periode, under menstruasjon. Vi kan feire oss selv når vi menstruerer. For vi er bærere av LIV! Vi kan kle oss i rødt, ha masse varmende og gode tepper/sjal rundt vårt mage-tempel, vi kan drikke nærende teer, vi kan bruke styrkende urter, vi kan danse og bevege kroppen, vi kan gi blod tilbake til Moder Jord, vi kan møtes i støttende kvinnefellesskap.... vi kan, vi kan, vi kan! 

Det finne så uendelig mye mer å si om denne kraften, om månesyklusene våre, om energien som sitter i vår livmor og våre hellige kvinnelige organer. Jeg kommer tilbake med mer!
Også med innlegg om all kraften som tiltrer når vi ikke lenger menstruerer - for kvinner i overgangsalderen eller for de vise eldre, hvor menstruasjon ikke har vært tema på mange år. 

Kraften bærer vi med oss - uansett hvilken livssyklus vi Er i. Vi trenger bare å ta tilbake mye av kunnskapen om hvordan vi kan ivareta oss selv, og hverandre - i alle disse ulike livsfasene og syklusene. 

Og en liten viktig ting på tampen: min erfaring er at ved å møte meg selv på denne dypere og mer ærefulle måten under min egen menstruasjon - så endret noe seg helt vesentlig for meg: sterke, sterke menstruasjonssmerter er nærmest fraværende eller blir fort forandret til smerteløshet med mitt nærvær, varme og meditative fokus! Det går an - vi er selv skapere av vår verden - også som kvinner. Så la oss lære hverandre mer om denne kunnskapen og kraften vi er bærere av!

Idag er det morsdag her i Norge. Butikker og annonser har bugnet av tilbud, som vi kan hoppe på for å tilfredsstille og ære mor denne dagen. Det er mye vi som kvinne trenger, ifølge alle overskriftene. Er det riktig?

Hva trenger egentlig en kvinne idag? Og hvilken mor bør vi dypest sett komme nærmere og ære?


​ Og hvordan kommer vi nærmere denne Store Moderen  - i oss selv - og i møtet med hverandre? Les gjerne videre for å dykke ned i dette viktige temaet - for en samskapende kjærlighet til helheten.


Moder Jord - Gaia
Vi er alle knyttet til Henne. Om vi vil eller ikke, og mer eller mindre våkent bevisst eller ubevisst. 
Vi er knyttet til hennes sykluser og rytmer, og vi er knyttet til henne gjennom magnetisme og jording. Vi er knyttet til henne gjennom at hun gir oss vårt levegrunnlag - mat, varme og overlevelse. Hun er den store moder - som holder oss - og evig står der - så lenge hun kan. Uten henne - ingen vi. 


Rytmene, syklusene og en kvinnes naturlige instinkter
Har vi glemt denne naturlige tilknytningen til hennes bevegelser. Har vi glemt det dype skapende potensiale vi bærer inne i våre egne kropper, sanser og bevissthet? Har vi glemt all visdommen vi bærer naturlig med oss? Husker vi hvordan vi kan benytte hennes goder? Hvilke urter som er gode for hva? Hvordan barbeinte føtter mot hennes overflate kan gi oss jording, balanse og trygghet? Og hvordan vår kropp kan finne dyp hvile og kontakt innover ved å meditere over forbindelsen mellom vår kropp og hennes dype indre? Vet vi lenger noe om den naturlige forbindelsen mellom vår livmor som kan skape liv, og hennes dype skapende mangfold?  Jeg tror vi er veldig mange som har glemt dessverre. 
Den gamle kunnskapen er i ferd med å svinne hen, og gjøre oss rotløse, ensomme og slitne.
Akkurat nå er det vinter i Norge, og hun er ikke så frodig og blomstrende som i varmere sesonger, men skjønnheten, nærværet og stillheten finnes der. Du kan fremdeles knytte deg til all hennes kraft, hennes visdom og hennes hvisken til deg om at du må også huske DEN DYPE HVILEN nå i mørketiden.


Den ytre og indre Mor
Det finnes en forskjell i det - den ytre og den indre mor. Og for meg finnes vår mor først og fremst på 3 nivåer: 

1) Vår fysiske og biologiske mor - hun som fødte oss til denne jord. Eller også hun som tok vare på oss, om det ikke var en biologisk mor som kunne stå der. Hun som fikk rollen som mor. Og kanskje var det en biologisk mor der, men allikevel var hun ikke tilstede eller kunne ta i mot.  Mange bærer sår fra de første mor-barn opplevelsene. 

2) Vår indre mor - vår indre moderlige stemme. Den indre mor er ofte blitt integrert i oss etter hvordan kontakten med den ytre mor var. Det betyr at vi bør være oppmerksomme på mor-barn forholdet i vår historie, og nå selv ta ansvar for å nære oss slik vi dypest sett trenger. Og gjerne gjøre det vi kan for å hele og tilgi eventuelle gamle sår og mønstre, så vi kan bli hele i oss selv.

3) Vår store energetiske mor - i form av Moder Jord. Den viktigste av alle. For uten henne - ingen mennesker på jord. Ingen deg, ingen meg, ingen av alle de vi er en del av. 
Så å ære henne hver dag, si takk for alt det vi mottar gjennom henne - er vesentlig for vår kraft, vårt nærvær og vår levende tilstedeværelse her på jorden. 

4) Så har vi faktisk for meg også en 4. mor - iallefall vi kvinner. Vi har vår fysiske livmor. Vår livmor er nært knyttet til både evnen til å skape liv, og våre hormonelle rytmer og sykluser. Vi er dermed også nært knyttet til vår dypere feminine og skapende kraft - og dermed Moder Jord - gjennom vår egen livmor. Og dette kan vi være, også om vi av ulike årsaker, ikke lenger har vår fysiske livmor. Vi har vår energetiske livmor fremdeles, som kan være en vel så sterkt kraft, dypt i vårt indre. 


Støtte frem det naturlige skapende i oss
Vi trenger nå kanskje å våge mer av denne kontakten med den store mor  - i oss. Det å åpne hjertet vårt, sansene våre og kroppene våre  - for et dypere møte med Henne. Jorden. Den dype, feminine, endringsbare, sykliske og kraftfulle feminine kraft. 

Vi trenger henne! For å kunne få kontakt med våre egne rytmer, naturlige instinkter og vårt dype skapende potensial. Vi trenger henne for å forstå at vi kvinner er sykliske! Det er naturlig med endringer, og mye livgivende kraft. Det er naturlig med en balanse mellom hvile og utfoldelse i det ytre. 
Vi trenger å opprette kontakten med henne igjen - i oss selv. Og hun trenger oss. Gjennom oss kan endringen og den nye bevisstheten oppstå. Og derigjennom virkelige handlinger - som fører til konkrete livsvalg og en mer helhetlig, kjærlig og våken samskapelse på vår jord. Et bærekraftig liv på jorden.

Øvelser for mer kontakt med Moder Jord:
Noen av disse øvelsene vil kreve erfaring med meditativ praksis.

1) Pusten - livet
Pusten er vår livgivende kraft, som er der til evig tid til døden skiller oss ad. Ved å ha fokus på den dype pusten i oss, knytter vi oss til alt levende og organisk liv. Også henne. Gjennom pusten får vi tak på den livgivende kraft, som også hun er. 

2) Livmoren - den skapende kraft
Vi kvinner er svært knyttet til Moder Jord gjennom vår fysiske livmor. Helt likt som henne har vi en egen jordklode inn i oss selv, som kan gi liv til et nytt menneske. Liv - mor. En indre mor, som gir liv til ytre liv. Denne kraften har vi i gjensidighet med Moder Jord.
Kjenner vi kontakten og æren for vår livmor, vil vi også bli mer knyttet til moder jord og den uendelige kilden av dypere skapende kraft.

3) Jording - den viktige forbindelsen
Det å være oppmerksom og sanselig nysgjerrig på denne fysiske kontakten vi har med henne. Jordings-kontakten. Fysisk kjenne at vi går på henne når vi går tur, fysisk se hennes uendelige storhet når vi er ute, det å fysisk kjenne kontakten mellom føtter og jorden når sesongen og vi selv tillater det. Denne jordingen er alfa og omega for både balanse og ha føttene godt plantet på jorda.

4) Ære det moderlige og det kvinnelige -  respekt
Alt det runde, moderlige og skapende! Herlige kvinnemager og runde former. Herlig med alt det myke og foranderlige. Herlig med hud som endrer seg, og som kan gjenkjennes i strukturen mange steder i naturen. Vi er natur - og vi er rene fysiske underverk. Det å ære det virkelige feminine, sensuelle og kvinnelige i oss og rundt oss - vil øke kontakten med denne uendelige kraften.

5) Ta imot alle gavene - mottagelighet
Hver dag rette oppmerksomheten mot alt hun gir! Hver dag. Først og fremst mat og grunnlag for masse produkter og tjenester vi er avhengige av for å leve! Hver dag har vi dette livsgrunnlaget som hun gir. Og ofte glemmer vi å ære det. Går vi dypt nok i denne takknemligheten og æren - vil vi bli skjenket flere  goder. Vi blir gitt alt vi trenger.

6) Ivareta hennes kjærlighet - bevissthet
Hver dag kan vi gjøre en dyp forpliktelse til å lage så små sår vi kan, og leve så bærekraftig det er mulig for oss. Verdsette hva som er virkelig viktig, og droppe det vi ikke trenger. Dyrke selv, kjøpe lokalt, bli med i andelslandbruk, gjenbruk, bytteordninger, dele goder, forbruke mindre er små stikkord. Gi hverandre kjærlighet og nærvær, mer enn forbruksvarer. Eller som på engelsk - give your Presence, not Presents. Enkelt og mulig.

7) Dypere meditativt og åndelig møte med Moder Jord - kontakt
Her kan vi bli gitt virkelig sjelelig og moderlig påfyll. En dyp kontakt med henne, åpner for dypere hvile og kjærlig egenomsorg. Dette igjen bringer oss i nærmere kontakt med kjærligheten til hverandre, og til gode levemåter og livsvalg. Rett og slett en mer helhetlig og enhetlig verden.

8) Ære de naturlige rytmene - kunnskap
Og ved å ære henne dypt og oppmerksomt, kommer vi også i dypere forbindelse med de helt naturlige rytmene og livssyklusene. De hormonelle sykluser, de aldersmessige sykluser og overganger, de årsmessige sykluser og alt annet som har med bevegelige endringer og skapende kraft å gjøre. Hun er liv, hun er død, hun er skapende kraft, hun er dyp hvile og kjærlig nærvær. Av henne kan vi lære alt - som menneske. 


Så idag - på morsdagen:
 
Kjære Moder Jord. 
Jeg ærer deg over alt annet. 
Måtte jeg lytte til og ivareta -
din kraft, visdom og evige kjærlighet - hver dag.
Takk.

Måtte vi alle bringe mer av vår kjærlighet, vårt nærvær og skapende liv i vår deltakelse på jorden. Takk.

Det er stille. Jeg er ventende, jeg er åpen og jeg er nysgjerrig. 
Jeg skal holde et rituale ikveld. For 6 vakre kvinner. For noe jeg ikke har gjort tidligere.
Jeg er blitt invitert til å holde en Mother-Blessingway. 
Lurer du på hva det er? Er du kvinne eller mann med nysgjerrighet for gamle ritualer? Har du ønske om å få bli med på en liten reise inn i en helt velsignet kveld? Om så, vær velkommen til å fortsette lesingen.

Det startet her. Et rom klargjort for kvinner som skal inn i det aller helligste. En velsignelse og forberedelse av en kvinne som skal bli mor for første gang.

Hva glemte vi på veien for fødende kvinner i dagens samfunn?
For meg glemte vi helligheten rundt det, det magiske, det store, det mystiske. Vi glemte beskyttelsen og ydmykheten rundt en stor (mest sannsynlig den største) overgangen for en kvinne i hennes liv. Kvinnen gir slipp på tilværelsen med å bare være sin egen kropp og væren, og tilbyr sin kropp for fødsel og omsorg for et annet menneske for resten av sitt liv. Gjennom seg og sin kanal, gir hun nytt liv til jorden. Dette skal hedres, voktes og beskyttes. Vi lagde et overgangsrituale, som kunne beskytte denne transformasjonen.  Hvordan gjorde vi det?

Å invitere inn til et hellig rom
Den blivende mor hadde forberedt seg godt. Hun ønsket seg dette ritualet, og hun ønsket nære og gode mennesker rundt seg. Hun inviterte til et event gjennom facebook. Det opplevdes fint. For allerede der ble vi invitert inn i dette "hellige rommet". Eventet var lukket og "hemmelig", så det var bare oss inviterte som fikk innblikk i kvinnens ønsker. Og hun delte linker og bilder for hva hun så for seg. Hun hjalp oss rett og slett. Med å begynne å skape kvelden allerede på forhånd. Flere uker på forhånd faktisk, begynte våre forberedelser. Og alle fikk sine roller. For hvordan de kunne delta, og hva som skulle medbringes. Trygt, godt, spennende. Ingen av oss visste hva vi gikk til, men vi kjente alle at dette ville vi være med på.

Ritualer og åpninger
Ritualene for en slik kveld er individuelle og kulturavhengige, tenker jeg. Vi ønsket å skape vår egen ramme for den, og den vordende mor og jeg hadde fine samarbeidsmøter på forhånd. Vi hadde mange planer, ideer og ønsker. Og da vi begge ønsket enkelhet, fordypning og hellighet rundt arrangementet, måtte vi skjære ned på flere av ønskene. Selv underveis i ritualet måtte vi skjære ned. Settingen valgte å skape seg selv, og den opplevdes svært vakker, fredfull og verdifull. Og hellig.
 

Hva gjorde vi?
Oppvarmingen til kvelden bestod av at hver og en delte omkring sin relasjon til den blivende mor. Da jeg var utvalgt til å lede denne kvelden, og har erfaring med å lede kvinnesirkler, kunne jeg tune oss alle inn i stemning og sanser på det kvelden skulle romme. Vi ble invitert inn i det hellige rommet med røkelse, trommer og historier. Vi gjorde dypere energetiske og meditative øvelser, som satte oss i en tilstand av nærvær og åpenhet for kvinnekraft, endringer og velsignelser.

Vi pyntet henne, vi æret henne og vi beskyttet henne. Gjennom rituelle øvelser som henna-maling, laging av kraftsmykker og tenning av rituelle lys. Men også gjennom vår egen kraft og kvinnelighet. Vårt eget nærvær, varme og intuisjon. Så gav vi det vi kjente vi kunne, og som den vordende kunne ta imot. Det var vakkert, og det var sterkt. Vi ble alle berørt, også av å få komme inn i det aller helligste av det helligste. Vente et barn, og vente vidunderet og det store en fødsel er.

Vi spiste også sammen. Vi delte et hellig måltid. Laget av mor til den den blivende mamman. Mor, datter og snart datter-datter. Sterke bånd, og sterke opplevelser. Kommende bestemor holdt tale til sin datter, og datter ga tale til sin mor. Tårer rant, vi spiste nærende mat, og vi ble knyttet. Med usynlige bånd.

Kvinnekraften og sensualitet
Og når vi først var der - at vi ville ære den sterke kraften som bor i en kvinnes kropp. At vi ville ære den kraften som gjør henne bevegende, feminin og skapende - og i stand til å bære frem et barn. Da er det også på sin plass, og få se denne kraften "live", gjennom en kvinnes åpne og fanastiske uttrykk. Gjennom sin egen kropp. En av kvinnene i dette nettverket,  er lidenskapelig opptatt av dans, og hun gir sin essens uttrykk gjennom dansens bevegelser. Og vi ble invitert inn! Inn i sensualiten, inn i livskraften og inn i de magiske bevegelsene som finnes i en kvinnes kropp! Pusten ble slått ut av oss av kraften og skjønnheten! Tusen takk!

Kvelden var fullstappet av inntrykk og dype sanselige opplevelser. Takk for en reise inn i noe hellig. Takk for en reise inn i håpet at disse ritualene trenger vi å ta tilbake igjen. Delingen, fellesskapet, beskyttelsen. Jeg avslutter med to uttalelser etter kvelden - en fra deltager og en fra hovedperson:

"Hjertelig takk for en magisk, vakker og healende kveld alle sammen, både de som var med fysisk og de som var med i ånden!    Dette rørte mitt hjerte dypt og inspirerte meg enormt! Det vil bli husket for livet!  Åhhh ... uendelig takknemlig for dette!"  Kvinne som deltok


"Hjertelig takk fra dypet av mitt hjerte til dere som kom og gjorde min blessingway til en magisk aften, full av velsignelser. Jeg er storfornøyd, føler meg løftet og opphøyet, klar for å føde hundre ganger om nødvendig." Blivende mor

Hvordan gikk det?
Hun fødte. Ikke hundre ganger. Men én vakker, kraftfull og velsignet gang.
En mørk, stille og tidlig morgen.
Som et skudd kom en alvepike, med mors helt magiske fødselskraft, som støtte.
 Livet ER et under - ingen tvil. Med ydmykhet, ære og takknemlighet. 

Takk til alle kvinnene som gjorde denne kvelden hellig, og som gav tillatelse til å dele historien med flere. 


Til inspirasjon: den nydeligste sang av Snatam Kaur - Mothers blessing. Ren nytelse:

http://youtu.be/V0N2QMdDccA

For meg kan kvinnelighet og feminitet være så mangt. Og det har ikke en gang bare med kvinner å gjøre.  Både menn og kvinner har deler av det maskuline og det feminine i seg. Og jo mer vi kjenner til disse ulike kvalitetene i oss, og er trygge i dem, jo mer helere og kjærligere blir vi som mennesker, tror jeg. 

Nettopp derfor har jeg startet Gudinnekraft. For at vi kvinner kan gå dypere inn i hva den feminine energien er for hver og en av oss, samtidig som vi erkjenner og omfavner det nydelige maskuline i oss. Men jeg har også startet Gudinnekraft for at menn skal få muligheten til å lære å kjenne mer av det feminine i et litt annet perspektiv, og selv få vokse sin helhet sammen med oss. Vi trenger ytterpunktene, og det er i møtet mellom polariteter at det nye kan oppstå. 

Og det er i omfavnelsen av det hele - at mer kjærlighet kan oppstå.

Men når jeg nå er inne på dette med kvinnelighet og feminitet - hva er det egentlig for deg? Hvilke feminine egenskaper setter du pris på hos deg selv, enten du er mann eller kvinne? Og er selv-kjærligheten i fokus hos deg, eller er det rom du virkelig trenger å øke plassen til? Finnes det noe du lengter etter? Drømmer om? Som får kropp, hjerte og sjel til å synge? Husk at for å kunne si JA til noe, så må vi som oftes si NEI til noe annet først. Hva velger du å si JA til? Og våger du å ta valget som må til? 
Gi deg selv rom til å si JA. Livet er NÅ. 

Jeg er opptatt av at vi som kvinner skal lære oss å nyte igjen. Nyte øyeblikket, nyte kroppen vår og nyte vår skapende og sensuelle kraft.
Vi har blitt så kritiske til oss selv og så opptatt av det ytre, at vi ofte fullstendig har glemt å lytte til de vakre dansende bevegelsene våre feminine kropper har. Og da snakker jeg ikke om form og ytre fokus. 
Men det som finnes gjemt dypt ned i våre kropper. Der finnes en ild,  en varhet, og en uendelig kjærlighet og skjønnhet. 

Dette dypet skal vi lytte til igjen, og fra den kilden skal vi skape nye livsvalg. 
Livsvalg som bidrar til mer bærekraftighet både på innsiden og utsiden. 

Vi er ferdige nå, med sammenligninger og utilstrekkelighet.
La oss støtte frem nytelsen og det å drikke av livets nektar - sammen.