Du som lytter til dine naturlige sykluser, rytmer og sanser?
Du som løper fritt i skogen, elsker med livet og med de rundt deg?
Du som kaster vilt på hodet, og ler så det runger fra magen?
Du som bare kaster deg ut i livet, uten egentlig å tenke for mye -
på hverken konsekvenser, andres meninger eller hva som er riktig?
Du som er fri, vakker og en villstyring?
Hvor er du kvinne, som våger å være rå, kraftfull og tydelig -
slik at bølgene blir så store - at endring naturlig skapes på Jorden?

HVOR ER DU VILLKVINNE, SOM VET AT DU ER MODER JORD, URKVINNE
OG BÆRER AV DEN DYPE FEMININE VISDOM, SOM VI ALLE TRENGER NÅ? 

KOM HJEM! 

Kom hjem i sansene dine. Kom hjem i villdansen din. 
Kom hjem i Kallet fra ditt Hjerte. 
Kom hjem! Kom hjem! KOM HJEM! 

Og kall inn alle dine medsøstre! Vern om dem!
Og la oss alle vokse, blomstre vilt og dele ut av alt våre kropper vet og kan!
Vi er nemlig så utrolig nært knyttet Moder Jord i våre sykluser og vårt mangfold. 
Så ærer vi oss - så vil balansen igjen gjenoppstå.
​
Og våre partnere, barn og medvandrere vil være oss evig takknemlig -
for at vi tok det steget - hoppet - spranget -
og løp så fort vi kunne : Hjem, Hjem og HJEM - til vår egen villsjel! 


Artist: Susan Boulet

For meg finnes kilden til skapelse og liv - i hvert eneste øyeblikk av min vandring på Jorden. 
Jeg kan velge å være fullt tilstede, og få maksimalt ut av hva livet vil tilby meg. 
Men ofte er også jeg, opptatt av tanken om "noe annet" enn her og nå; noe som skal skje, noe jeg vil oppnå, noe som kommer...... 

Hva mister jeg da i øyeblikket, og hvordan kan jeg mestre denne balansen - som nettopp handler om å være skapende og åpent menneske i stunden, og ALLIKEVEL kunne ha fokus som på det som heter planer, mål og forventninger for at ting skal bli helt og gå i boks. 

Jeg lander alltid på EN ting. Fullstendig NÆRVÆR. Være tilstede, fullt og helt i dette øyeblikket. Da vil jeg jo sanse dypt, når ting trenges å gjøres NÅ, for at det også skal fungere imorgen. Jeg forstår med hele mitt vesen, at jeg må handle inn mat idag, for turen vi skal på imorgen, eller en gave til bursdagen som vi er invitert til. Og om jeg er fullt oppmerksom, så sanser jeg også NÅR dette må gjøres, og er i FLYT, slik at dette vil falle sammen i gode brikker. OM jeg er oppmerksom, slik at jeg også kan kjenne, når grensen er nådd. Når ikke puslespillet lenger vil gå opp med brikkene, men jeg er langt på overtid med tilgjengelige ressurser for å REKKE ALT. Men da våger jeg å påstå at NÆRVÆRET mitt ikke har vært tilstede, så jeg kunne være våken i mine grenser og mitt NEI. Eller rettere sagt mitt JA. Til meg, til mine, til mitt levende, kjærlige og skapende LIV. 

For det er det det handler om for meg; tilstedeværelse og valg. Jeg må faktisk VELGE hele tiden, for å bevare ro, kreativitet og energi. Og for meg, er dette et ansvar jeg tar. Et ansvar som er godt.
Og JA, jeg våger å gjøre valg, og JA jeg våger å VELGE BORT. For er vi ærlige, er det det vi faller tilbake til: VALGENE. Valgene om ikke å bruke tiden på FB, se på tv, velge masse aktiviteter, pusse opp igjen, shoppe de ekstra tingene, si ja til alle invitasjonene osv. For meg handler det om virkelig si STOPP, og si et stort JA - til det som FAKTISK ER VIKTIG. Og det er selve livet her og nå. Det er å kunne se inn i øynene dine og VÆRE DER SAMMEN MED DEG. Det er å gjøre ekstra stas på maten og gi måltidet tid, slik at jeg og vi både kan nyte, oppleve og bli friskere på det vi spiser. Det er å rekke mindre, men mer nært i det jeg faktisk rekker. Være der. Med hele meg. Alle mine sanser og gledelige nytelser. Jeg vil være der! I livet! Mens det er. Og helst vil jeg være der sammen med, i den gode samskapelsen, med menneskene som betyr mye for meg. Og kan JEG VELGE, er det helt enkelt. Ikke GJØR vi så mye. Vi er nære, vi er sanser, nyter og elsker. Nærheten, som den ER. Vi har virkelig glemt denne nærheten, i vårt hektiske samfunn. 

Og det er DA! DA! At all min kreativitet, skapelse og kjærlige kontakt får plass. Da kan jeg skape, da kan jeg dele, da kan jeg gi - av alle livsboblene, kunnskapen og nærværet mitt. DA kan du FÅ! Masse. 

Men ikke om jeg deler meg i tusen deler, fordi jeg vil strekke over alt og ikke tåler min egen sensitivitet, utilstrekkelighet, slitenhet og mine egne grenser. KUN når jeg er sammen med MEG, så kan jeg være sammen med DEG. DA blir det VI. Og det er nytende deilig! 

Så ta deg tid til de små øyeblikkene. Det helt enkle. Og det kreative skapende, som faktisk oppstår - akkurat i pausetidspunktet. Det er gledelig. Og bør deles i mangfold. 

Her er inspirasjonen jeg har funnet siste uken - i det nære, i det sanselige, i det skapende, nært kontakt med alt jeg er omgitt av - også rett utenfor stuedøren. Maten, naturen og det estetiske ble den store kilden til kreasjon disse dagene i nærhet.  Livet er rikt! 

​

Vi snakker ikke om den lenger. Menstruasjonen. Og om vi gjør det, så er det som oftest i negative ordlag. Det er fokus på smerter og alt det plagsomme en menstruasjon kan gi i en kvinnes liv. 

For meg er det helt annerledes. For meg er menstruasjon kraft, nærvær og skapelse. 


Vi kvinner er blitt sjenket den helt guddommelige gave, å få lov til å bringe liv gjennom våre kropper og ut i verden. Menstruasjon er også renselse, og urgammel visdom. 

I ur-samfunnet ble kvinnene ansett som svært nær sin egen hellige kraft, under sin menstruasjonssyklus. Hun fikk sitte for seg selv, og hun kunne dermed åpne for dypere kontakt med kilden  og den hellige kunnskap, slik at hun kunne medbringe denne kraften tilbake til stammen. Ofte var flere kvinner samlet i disse "hyttene", og dyp visdom ble utvekslet. Andre fra stammen kunne også komme med spørsmål til kvinnene, som de fikk sitte med under sin menstruasjon i håp om å få svar fra "åndene". Blodet ble gjennom ulike ritualer gitt tilbake til Moder Jord, i takknemlighet for den kvinnekraften vi hadde blitt gitt, og som takk for gaven til å skape liv. Blod ble også samlet i medisinbeholdere, og brukt blant annet ved sårbehandling. En stor kraft ble ansett å være i en kvinnes menstruerende blod. 

Idag anses "mensen" som noe skittent, ubeleilig, og som det er godt å bli kvitt så fort som mulig. Noe som ofte ender i sterkere og kraftigere menstruasjonsblødninger preget av smerter, humørsvingninger, hormonubalanser, dårlig søvn og slitenhet hos kvinnen. Men slik trenger det ikke være!

Vi kan ta denne kraften og visdommen tilbake igjen! Vi kan ære oss selv, når vi menstruerer. Vi kan lære oss å lytte til rytmene, emosjonene og kroppens ulike sykluser. Vi kan lære om behovet for å gå inn i en mer stille, hvilende og fordypende periode, under menstruasjon. Vi kan feire oss selv når vi menstruerer. For vi er bærere av LIV! Vi kan kle oss i rødt, ha masse varmende og gode tepper/sjal rundt vårt mage-tempel, vi kan drikke nærende teer, vi kan bruke styrkende urter, vi kan danse og bevege kroppen, vi kan gi blod tilbake til Moder Jord, vi kan møtes i støttende kvinnefellesskap.... vi kan, vi kan, vi kan! 

Det finne så uendelig mye mer å si om denne kraften, om månesyklusene våre, om energien som sitter i vår livmor og våre hellige kvinnelige organer. Jeg kommer tilbake med mer!
Også med innlegg om all kraften som tiltrer når vi ikke lenger menstruerer - for kvinner i overgangsalderen eller for de vise eldre, hvor menstruasjon ikke har vært tema på mange år. 

Kraften bærer vi med oss - uansett hvilken livssyklus vi Er i. Vi trenger bare å ta tilbake mye av kunnskapen om hvordan vi kan ivareta oss selv, og hverandre - i alle disse ulike livsfasene og syklusene. 

Og en liten viktig ting på tampen: min erfaring er at ved å møte meg selv på denne dypere og mer ærefulle måten under min egen menstruasjon - så endret noe seg helt vesentlig for meg: sterke, sterke menstruasjonssmerter er nærmest fraværende eller blir fort forandret til smerteløshet med mitt nærvær, varme og meditative fokus! Det går an - vi er selv skapere av vår verden - også som kvinner. Så la oss lære hverandre mer om denne kunnskapen og kraften vi er bærere av!

Det er stille. Jeg er ventende, jeg er åpen og jeg er nysgjerrig. 
Jeg skal holde et rituale ikveld. For 6 vakre kvinner. For noe jeg ikke har gjort tidligere.
Jeg er blitt invitert til å holde en Mother-Blessingway. 
Lurer du på hva det er? Er du kvinne eller mann med nysgjerrighet for gamle ritualer? Har du ønske om å få bli med på en liten reise inn i en helt velsignet kveld? Om så, vær velkommen til å fortsette lesingen.

Det startet her. Et rom klargjort for kvinner som skal inn i det aller helligste. En velsignelse og forberedelse av en kvinne som skal bli mor for første gang.

Hva glemte vi på veien for fødende kvinner i dagens samfunn?
For meg glemte vi helligheten rundt det, det magiske, det store, det mystiske. Vi glemte beskyttelsen og ydmykheten rundt en stor (mest sannsynlig den største) overgangen for en kvinne i hennes liv. Kvinnen gir slipp på tilværelsen med å bare være sin egen kropp og væren, og tilbyr sin kropp for fødsel og omsorg for et annet menneske for resten av sitt liv. Gjennom seg og sin kanal, gir hun nytt liv til jorden. Dette skal hedres, voktes og beskyttes. Vi lagde et overgangsrituale, som kunne beskytte denne transformasjonen.  Hvordan gjorde vi det?

Å invitere inn til et hellig rom
Den blivende mor hadde forberedt seg godt. Hun ønsket seg dette ritualet, og hun ønsket nære og gode mennesker rundt seg. Hun inviterte til et event gjennom facebook. Det opplevdes fint. For allerede der ble vi invitert inn i dette "hellige rommet". Eventet var lukket og "hemmelig", så det var bare oss inviterte som fikk innblikk i kvinnens ønsker. Og hun delte linker og bilder for hva hun så for seg. Hun hjalp oss rett og slett. Med å begynne å skape kvelden allerede på forhånd. Flere uker på forhånd faktisk, begynte våre forberedelser. Og alle fikk sine roller. For hvordan de kunne delta, og hva som skulle medbringes. Trygt, godt, spennende. Ingen av oss visste hva vi gikk til, men vi kjente alle at dette ville vi være med på.

Ritualer og åpninger
Ritualene for en slik kveld er individuelle og kulturavhengige, tenker jeg. Vi ønsket å skape vår egen ramme for den, og den vordende mor og jeg hadde fine samarbeidsmøter på forhånd. Vi hadde mange planer, ideer og ønsker. Og da vi begge ønsket enkelhet, fordypning og hellighet rundt arrangementet, måtte vi skjære ned på flere av ønskene. Selv underveis i ritualet måtte vi skjære ned. Settingen valgte å skape seg selv, og den opplevdes svært vakker, fredfull og verdifull. Og hellig.
 

Hva gjorde vi?
Oppvarmingen til kvelden bestod av at hver og en delte omkring sin relasjon til den blivende mor. Da jeg var utvalgt til å lede denne kvelden, og har erfaring med å lede kvinnesirkler, kunne jeg tune oss alle inn i stemning og sanser på det kvelden skulle romme. Vi ble invitert inn i det hellige rommet med røkelse, trommer og historier. Vi gjorde dypere energetiske og meditative øvelser, som satte oss i en tilstand av nærvær og åpenhet for kvinnekraft, endringer og velsignelser.

Vi pyntet henne, vi æret henne og vi beskyttet henne. Gjennom rituelle øvelser som henna-maling, laging av kraftsmykker og tenning av rituelle lys. Men også gjennom vår egen kraft og kvinnelighet. Vårt eget nærvær, varme og intuisjon. Så gav vi det vi kjente vi kunne, og som den vordende kunne ta imot. Det var vakkert, og det var sterkt. Vi ble alle berørt, også av å få komme inn i det aller helligste av det helligste. Vente et barn, og vente vidunderet og det store en fødsel er.

Vi spiste også sammen. Vi delte et hellig måltid. Laget av mor til den den blivende mamman. Mor, datter og snart datter-datter. Sterke bånd, og sterke opplevelser. Kommende bestemor holdt tale til sin datter, og datter ga tale til sin mor. Tårer rant, vi spiste nærende mat, og vi ble knyttet. Med usynlige bånd.

Kvinnekraften og sensualitet
Og når vi først var der - at vi ville ære den sterke kraften som bor i en kvinnes kropp. At vi ville ære den kraften som gjør henne bevegende, feminin og skapende - og i stand til å bære frem et barn. Da er det også på sin plass, og få se denne kraften "live", gjennom en kvinnes åpne og fanastiske uttrykk. Gjennom sin egen kropp. En av kvinnene i dette nettverket,  er lidenskapelig opptatt av dans, og hun gir sin essens uttrykk gjennom dansens bevegelser. Og vi ble invitert inn! Inn i sensualiten, inn i livskraften og inn i de magiske bevegelsene som finnes i en kvinnes kropp! Pusten ble slått ut av oss av kraften og skjønnheten! Tusen takk!

Kvelden var fullstappet av inntrykk og dype sanselige opplevelser. Takk for en reise inn i noe hellig. Takk for en reise inn i håpet at disse ritualene trenger vi å ta tilbake igjen. Delingen, fellesskapet, beskyttelsen. Jeg avslutter med to uttalelser etter kvelden - en fra deltager og en fra hovedperson:

"Hjertelig takk for en magisk, vakker og healende kveld alle sammen, både de som var med fysisk og de som var med i ånden!    Dette rørte mitt hjerte dypt og inspirerte meg enormt! Det vil bli husket for livet!  Åhhh ... uendelig takknemlig for dette!"  Kvinne som deltok


"Hjertelig takk fra dypet av mitt hjerte til dere som kom og gjorde min blessingway til en magisk aften, full av velsignelser. Jeg er storfornøyd, føler meg løftet og opphøyet, klar for å føde hundre ganger om nødvendig." Blivende mor

Hvordan gikk det?
Hun fødte. Ikke hundre ganger. Men én vakker, kraftfull og velsignet gang.
En mørk, stille og tidlig morgen.
Som et skudd kom en alvepike, med mors helt magiske fødselskraft, som støtte.
 Livet ER et under - ingen tvil. Med ydmykhet, ære og takknemlighet. 

Takk til alle kvinnene som gjorde denne kvelden hellig, og som gav tillatelse til å dele historien med flere. 


Til inspirasjon: den nydeligste sang av Snatam Kaur - Mothers blessing. Ren nytelse:

http://youtu.be/V0N2QMdDccA

For meg kan kvinnelighet og feminitet være så mangt. Og det har ikke en gang bare med kvinner å gjøre.  Både menn og kvinner har deler av det maskuline og det feminine i seg. Og jo mer vi kjenner til disse ulike kvalitetene i oss, og er trygge i dem, jo mer helere og kjærligere blir vi som mennesker, tror jeg. 

Nettopp derfor har jeg startet Gudinnekraft. For at vi kvinner kan gå dypere inn i hva den feminine energien er for hver og en av oss, samtidig som vi erkjenner og omfavner det nydelige maskuline i oss. Men jeg har også startet Gudinnekraft for at menn skal få muligheten til å lære å kjenne mer av det feminine i et litt annet perspektiv, og selv få vokse sin helhet sammen med oss. Vi trenger ytterpunktene, og det er i møtet mellom polariteter at det nye kan oppstå. 

Og det er i omfavnelsen av det hele - at mer kjærlighet kan oppstå.

Men når jeg nå er inne på dette med kvinnelighet og feminitet - hva er det egentlig for deg? Hvilke feminine egenskaper setter du pris på hos deg selv, enten du er mann eller kvinne? Og er selv-kjærligheten i fokus hos deg, eller er det rom du virkelig trenger å øke plassen til? Finnes det noe du lengter etter? Drømmer om? Som får kropp, hjerte og sjel til å synge? Husk at for å kunne si JA til noe, så må vi som oftes si NEI til noe annet først. Hva velger du å si JA til? Og våger du å ta valget som må til? 
Gi deg selv rom til å si JA. Livet er NÅ. 

Jeg er opptatt av at vi som kvinner skal lære oss å nyte igjen. Nyte øyeblikket, nyte kroppen vår og nyte vår skapende og sensuelle kraft.
Vi har blitt så kritiske til oss selv og så opptatt av det ytre, at vi ofte fullstendig har glemt å lytte til de vakre dansende bevegelsene våre feminine kropper har. Og da snakker jeg ikke om form og ytre fokus. 
Men det som finnes gjemt dypt ned i våre kropper. Der finnes en ild,  en varhet, og en uendelig kjærlighet og skjønnhet. 

Dette dypet skal vi lytte til igjen, og fra den kilden skal vi skape nye livsvalg. 
Livsvalg som bidrar til mer bærekraftighet både på innsiden og utsiden. 

Vi er ferdige nå, med sammenligninger og utilstrekkelighet.
La oss støtte frem nytelsen og det å drikke av livets nektar - sammen.