Wow. 
You never stop surprising me with your ever flowing (and flowering!) gifts! 
Thank You Mother for your Abundance and Beauty. EVERY DAY! 
​Aho!

 "You always need time to rest, to heal, to restore. 
Don´t forget the healing energy, in the every-day moment. 
Such as in me, the ginger-root. Make some tea of me today,
and blend it with som salvie from your garden.
You will feel calm and rested. 
Please try it.
And please take some minutes with your heart closed, 
hold some healing stones close to your energy body,
and just feel all the love that surrounds you. 
In every moment. It is always there."

This was a message from a ginger root. Thank You Mother Earth - creating such a healing gift!

Der hav møter himmel. Der Moder Jord er rund. Der ALT kan skje. 
Som idag. Da solen varmet meg så intenst i Hjertet, at hjertedøren bare "spratt" opp, og sa "jeg gir opp". "Jeg vil bare være her, i Ett med Alt. Ta inn det skjønne, vakre, vidunderlige store - som livet ER. 

The wind in my hair, 
both soft and fresh on my skin.
Wispering secrets in my ears, 
telling me to play - with life! 
Telling me that EVERYTHING is possible. 

Your body is Your Sacred Temple. 
A Temple holding the Divine Energy, and the Unit of the Beloved inside.
You have to dive deep within and emerge into the most sacred places in your Heart, Mind and Body.
Listen deeply. Be with. Stay close. 
Be with your Body and Your Sacred Stories.
They will be told, if you just pay attention.
And stay close to your own Heart. 
In Silence, and in inner Joy. 
Dance Your Life! Now!

"Trust your inner voice. 
The Spirit of Nature will guide your Path.
Stay true."

"Play the Music of Life - in all its different colors and rhythms.
Just listen.
It is all there for You. Just Play it."

Thank You Life! 

It is always there. This light. 
Just listen. Follow the Path of your Heart. 

"Sett deg ned her en stund"
"Og la alt komme til deg. 
Det er alt du behøver å gjøre akkurat nå. ", sa bekken.
Og nettopp det gjorde jeg. Jeg satt der.
En god og stille stund. 
Og hele meg fyltes av en dyp ro og indre visdom.

Vi er alle ulike. Heldigvis. 
Hvorfor søker vi så mye likhet? Hvorfor glemmer vi at det er digg å være annerledes?
Jeg glemmer dette fort, at det egentlig er så digg. 
Jeg tenker plutselig at det er så rart, underlig, annerledes,...
Men er ikke det fint da? Er det ikke da ny vekst og utveksling kan oppstå? 
Kanskje jeg ikke skal være så redd, disse fargene, budskapene og sangene jeg bærer på- 
kanskje jeg bare skal synge de enda mer? Rett fra hjertet og ut det levende i meg? 
Hva med deg? Hva er du bærer av? Og hva skal uttrykkes gjennom deg?

​Dette kom fra en blomkarses høstblomstring - fra dens innerste midte:

"Du er en frøbærer, og du bærer farger, som denne verden trenger.
Våg flere av dem. Og syng ditt budskap høyt ut."
​